Opmodat ja opšuvnnat - njuolggadusat

Innløsning av boligtomter

Vedtatt av direktøren 26. juni 2014. Retningslinjene trer i kraft fra 26.6.2015.

FeFo praktiserer frivillig innløsning av bebodde boligtomter. Det vil si innløsning før 30-års fristen i tomtefesteloven § 32.

1. Frivillig innløsning praktiseres kun for bebodde boligeiendommer.

2. Fester må selv bo i boligen.

3. Frivillig innløsning skjer til tomteverdi.

4. Slik innløsning forutsetter taksering av eiendommen. Takst betales av fester.

 

Opsjoner

Retningslinjer for opsjoner.  Vedtatt av styret i sak 60/2019  

Med opsjon menes enerett til å fremme forslag til regulering av et bestemt areal, eller enerett til å utnytte arealet og aktuelle ressurser i tråd med allerede vedtatt regulering. Der ønsket formål allerede er i tråd med vedtatt arealplan, vil en utbyggingsavtale være det hensiktsmessige, med mindre det kreves ytterligere regulering i overordnet plan.

 

1.Formål

Formålet med disse retningslinjene er å regulere tildelinger av opsjoner på Finnmarkseiendommen.  

2.Definisjoner

Med opsjon menes enerett til å fremme forslag til regulering av et bestemt areal, eller enerett til å utnytte arealet og aktuelle ressurser i tråd med allerede vedtatt regulering. Der ønsket formål allerede er i tråd med vedtatt arealplan, vil en utbyggingsavtale være det hensiktsmessige, med mindre det kreves ytterligere regulering i overordnet plan.

FeFo avgjør om et areal skal tildeles ved opsjon eller ikke. For mer informasjon om hva en opsjonsavtale er se Hva er en opsjonsavtale og hva er en utbyggingsavtale. 

3.Generelle vilkår ved søknad om opsjonsavtale

  1. Søknad må komme fra et etablert firma. Firmaattest må fremlegges.  
  2. Søker må dokumentere gjennomføringsevne, både kompetansemessig og økonomisk.
    1. Firmaet må blant annet vise til formell kompetanse eller formelle avtaler med andre selskaper som innehar den nødvendige kompetansen.
    2. Selskapet må ha tilfredsstillende økonomi. Dette må bekreftes ved fremleggelse av regnskap fra de to siste driftsår.
    3. Dokumentasjon på om firmaet har gjennomført tilsvarende prosjekter må fremlegges.
    4. Formålet med opsjonen må være innenfor selskapets vedtektsfestede formål. Selskapet som søker opsjon må være det samme som realiserer opsjonsavtalens formål.
    5. FeFo kan foreta en kredittvurdering av søker

I tilfeller der det er flere som konkurrerer vil kriteriene i punktene over legges til grunn for hvem av søkerne FeFo vil inngå opsjonsavtale med. Dette gjelder uavhengig av hvilket selskap som søkte først. FeFo vil også vurdere hensiktsmessigheten av at en aktør har flere opsjonsavtaler, samt se hen til hvor stor del av en kommune som beslaglegges av opsjonsavtaler.

Forutsatt at de generelle vilkårene er oppfylt vil FeFo vurdere å inngå en opsjonsavtale med det aktuelle selskapet.  

4.Opsjonsavgift

Det betales en årlig opsjonsavgift. Avgiften kan være progressiv. Avgiften skal gjenspeile risikoen i prosjektet. Kommersielt attraktivt areal med lav risiko vil ha en høyere avgift. 

5.Overføring, tinglysing og pantsetting av opsjonsavtalen

Opsjonsavtalen vil ikke tillates overført til andre selskaper.  

Som hoveredel tillates ikke tinglysing av denne avtalen. Dette medfører at avtalen heller ikke kan pantsettes. 

6.Forholdet til Finnmarksloven

FeFo skal forut for opsjonsavtalens inngåelse foreta en innledende vurdering av om og i hvilken grad rettighetshavere blir berørt, og vurdere dette opp mot de særskilte hensyn som følger av Finnmarksloven, herunder reindrift og tradisjonell utmarksbruk. I de områder der rettighetssituasjonen ikke er klarlagt i henhold til Finnmarksloven kapittel 5, må det tas høyde for at det kan foreligge rettigheter.

Dersom planen ikke ivaretar de særskilte hensyn som følger av Finnmarkslovens bestemmelser kan FeFo kreve at selskapet gjennomfører tiltak som sikrer slik oppfyllelse av lovens krav og forutsetninger.

Dersom disse hensynene ikke blir tilfredsstillende ivaretatt vil ikke FeFo inngå festeavtale/driftsavtale med selskapet til tross for vedtatt reguleringsplan. Dette gjelder særlig omregulering som innebærer endret bruk av utmark, jf.

Finnmarksloven § 4.  

7.Opsjonens varighet

Følgende vilkår vektlegges når opsjonens varighet vurderes:

  1. Formålet med opsjonen
  2. Risikoen av prosjektet
  3. Omfanget av reguleringsarbeidet

De fleste opsjoner vil ha en varighet på 1-4 år. Som hovedregel skal opsjonen ikke overstige 5 års varighet, se unntak for kap. III-saker. 

8.Fremdrift


Innen ett år fra avtaledato må planprogram være godkjent av kommunen i de saker der dette kreves, jf. pbl. § 12-9. Det avtales en egen fremdriftsplan i hver enkelt opsjonsavtale.

Kapittel I. Opsjonssøknader i tråd med kommuneplanens arealdel
I henhold til FeFo sin strategiske plan skal disponeringen av Finnmarkseiendommen skje i tråd med godkjente kommunale arealplaner. FeFo vil innledningsvis vurdere om det er ønskelig at arealet som det søkes opsjon på skal bygges ut nå eller på et senere tidspunkt. Forutsatt at det ønskes utbygget nå, sendes saken til vedkommende kommune til uttalelse. Kommunens synspunkt vil normalt veie tungt.

Det kan også være aktuelt å høre berørte rettighetshavere før opsjon tilbys jf. Finnmarksloven § 18, jf. fvl. § 16. Terskelen for å inngå en opsjonsavtale der søknaden er i tråd med arealformålet er vesentlig lavere enn i Kap. II-tilfeller.

En opsjonsavtale kan være hensiktsmessig i de tilfeller der kommuneplanens arealdel krever en detaljregulering før utbygging kan finne sted.

Ved vedtakelse av reguleringsplan i tråd med Finnmarksloven, jf. § 6 vil FeFo tilby en utbyggingsavtale.

Dersom ønsket formål ikke krever ytterligere regulering, vil en utbyggingsavtale tilbys.

Kapittel II. Opsjonssøknader i strid med kommuneplanens arealdel
FeFo vil for arealer som ikke er i tråd med kommuneplanens arealdel vurdere om det er ønskelig å åpne for omregulering av hensyn til samfunnsinteressene.

Åpner FeFos saksbehandling for omregulering sendes saken til vedkommende kommune for uttalelse før FeFo endelig avgjør saken. Er kommunen negativ vil FeFo som hovedregel avslå søknaden om opsjon.

Også i disse tilfellene kan det være aktuelt å høre berørte rettighetshavere før opsjon tilbys, jf. Finnmarksloven § 18, jf. fvl. § 16. Deres uttalelse vil vektlegges i vurderingen om opsjonsavtale skal inngås.

Ved vedtakelse av reguleringsplan i tråd med Finnmarksloven, jf. § 6 vil FeFo tilby en utbyggingsavtale.

Kapittel III. Opsjonsavtaler med formål mineraluttak
I tilfeller der formålet med opsjonsavtalen er et fremtidig mineraluttak vil de generelle retningslinjene gjelde i tillegg til dette kapitelet.

Varighet

Vilkårene i Punkt 7 legges til grunn og varighet settes som hovedregel ikke lengre enn 10 år.

Kompetanse

I tillegg til de generelle kompetansekravene i § 3 kreves det at selskapet innehar bergfaglig kompetanse.


Fremdrift

I opsjonsavtalen vil det nærmere reguleres selskapets leteaktivitet/undersøkelsesplikt. Det vil bli krevet årlig progresjon i arbeidet.

Reforhandling av opsjonsavtalen

Etter dokumenterte undersøkelser kan opsjonen kreves reforhandlet i de tilfeller der mineralforekomsten er mindre enn først antatt. Området innskrenkes da til forekomstens utstrekning.

Forholdet til mineralloven

Selskapet plikter å sette seg inn i lov om erverv og utvinning av mineralressurser før søknad om opsjon sendes. Loven knesetter behovet for tillatelse fra Direktoratet for mineralforvaltning for å kunne iverksette prøveuttak, jf. § 12.

Det spesifiseres at en opsjonsavtale ikke gir selskapet en utvinningsrett, jf. § 28.

9.Avsluttende bestemmelser

Direktøren har fullmakt til å gjøre mindre endringer i retningslinjene.

Større opsjonsavtaler vil som hovedregel forelegges styret for behandling.

 

Tildeling av hyttetomter

 

Retningslinjer fastsatt av styret 16.- 17. september 2008 for tildeling av hyttetomter i regulerte hyttefelt og i områder avsatt til LNF - områder med spredt fritidsbebyggelse/boligbebyggelse

  1. Tildeling av tomter i tråd med godkjent plan skal som hovedregel skje etter loddtrekning. Styret vil endre strategien i tråd med dette ved neste rullering.
  2. Dersom kommunen søker om det skal 50 % av tomtene i regulerte hyttefelt forbeholdes kommunens innbyggere. Tildeling skjer gjennom egen loddtrekning.  Resterende tomter tildeles ved åpen trekning hvor også kommunens innbyggere kan søke.
  3. Tildeling av hyttetomter i områder avsatt til LNF-område med spredt fritidsbebyggelse skal som hovedregel skje etter loddtrekning. Også for slike tomter gjelder at inntil 50 % av tomtene kan forbeholdes kommunens egne innbyggere etter søknad fra kommunen.
  4. For områder avsatt til LNF-områder med spredt bolig - eller ervervsbebyggelse gjelder at disse tomtene normalt tildeles etter hvert som søknader kommer inn.  Skulle det likevel være sto r søknad i et slikt område kan tomtene lyses ledig
Fastmerking av skuterløyper

Retningslinjer for fastmerking av skuterløyper på Finnmarkseiendommen

Vedtatt i styret 29. november 2022

Formål: 

Disse retningslinjene er ment brukt ved søknader om fastmerking av skuterløyper. Kommuner skal søke FeFo om tillatelse til fastmerking og igangsettelse av merkingen skal avvente til saken er behandlet. Grunneiers tillatelse til fastmerking gis i form av en grunneiererklæring.  

  1. Det gis ikke generell aksept for fastmerking av hele løypenett, men FeFo kan gi tillatelse til fastmerking av enkelte traseer dersom det er klare fordeler ved å fastmerke løypene i forhold til ordinær merking med løypestikker.

  2. Tillatelse til fastmerking skal begrenses til de deler av løypenettet hvor det er påkrevd av sikkerhetshensyn, typisk snaufjell og uoversiktlige krysningspunkter av elver/daler.

  3. Fastmerking av løyper skal ikke benyttes som en helhetlig erstatning til den vanlige merkingen med løypestikker. Fastmerking bør kun benyttes for å ha varige holdepunkter for stikking av riktig trasé.

  4. Søknader om fastmerking av løypetraseer må fremmes til FeFo. Søknaden skal inneholde en begrunnelse for fastmerking, kart og informasjon om trasé som skal merkes, antall merker, avstand mellom merker, høyde og materiale på stolper m.m.

  5. Ved behandling av søknader om fastmerking skal berørte rettighetshavere på Finnmarkseiendommen gis anledning til å uttale seg til saken iht. Finnmarksloven § 18. For øvrig følger FeFos saksbehandling prinsippene i Finnmarksloven §§ 4 og 18.

  6. For søknader om fastmerking fra andre enn kommunen (f.eks hytte- og skuterforeninger med ansvar for løypemerking) krever FeFo at det foreligger et kommunalt samtykke til fastmerking av den aktuelle traseen.

  7. Etableringen av faste punkter skal skje på en skånsom måte, både inngrepets art og framføringen av materiellet. Vintertransport av materiell er å foretrekke. Ved utsetting og vedlikehold av fastmerkene på barmark, skal arbeidet skje en slik måte at det ikke oppstår synlig slitasje i terrenget.

  8. Etablering av fastmerking vil medføre et vedlikeholdsansvar for kommunen eller den de delegerer dette til. Ved manglende oppfølging er kommunen ansvarlig.

  9. Tilrettelegger er selv ansvarlig for å avklare tiltakene i forhold til andre lover. Tilrettelegger må selv avklare forholdet til andre berørte rettighetshavere, myndigheter og eventuelle private grunneiere.

  10. Bruk av plaststikker bør fases ut til fordel for mer miljøvennlige stikker i tre. Dette bør kommuner ha som fokus ved innkjøp av nye stikker. For å unngå plast i naturen, skal det ikke brukes plaststikker til løypemerking over vann og elver. Kommuner bør også med ca 5-7 års mellomrom ha en oppsamling i løpet av sommersesongen av stikker som ligger langs traseen. 

  11. Direktøren kan foreta utfyllende endringer og justere retningslinjene ved behov. Prinsipielle endringer skal styrebehandles.

Søknader om festetomt til næringsbygg

Retningslinjer for nye søknader om festetomt til næringsbygg. Vedtatt av styret 20. desember 2017.

1.    Formål:
Formålet med retningslinjene er å sikre likebehandling og forutsigbarhet for Finnmarkseiendommens brukere og rettighetshavere, samt å sørge for at alle næringsbygg på FeFo-grunn har avtale med grunneier.

2.    Virkeområde:
Retningslinjene gjelder nye søknader om tomt til næringsbygg for utmarkshøsting på Finnmarkseiendommen. Også etablerte festekontrakter opprettet i medhold av retningslinjene omfattes.

Retningslinjene gjelder utelukkende FeFo’s behandling av søknader etter Finnmarksloven. Plan- og bygningsloven setter ytterligere rammer for tildeling av tomter, og behandlingen etter plan- og bygningsloven foretas av kommunen.
Forholdet til plan- og bygningsloven fremgår nærmere av punkt 10.

Også øvrige relevante offentlige lover og regler setter rammer for tildeling av tomter.

3.    Definisjoner:
Med næringsbygg menes hytte eller gamme.

Med utmarkshøsting menes høsting av ressursene nevnt i Finnmarksloven §§ 22 og 23.

4.    Krav til søker:
Søker må ha et eget organisasjonsnummer.

Den som søker må ha bopel i slik nærhet til høstingsområdet at høsting i det aktuelle området er naturlig.

Som utgangspunkt må søker være bosatt i bygd i nærheten av det aktuelle høstingsområdet.

5.    Krav om næringsmessig behov:
a)    Det skal foretas en konkret skjønnsmessig vurdering av om kravet til næringsvirksomhet er oppfylt i den enkelte sak.

b)    Søker må hente en vesentlig del av livsgrunnlaget fra utmarka. Som utgangspunkt stiller FeFo krav om at søkers brutto inntekt av næringen utgjør minimum kr. 50 000,- eks. mva.

c)    Høstingen må kunne anses som næring i skatterettslig forstand, ved at virksomheten er vedvarende og over tid er egnet til å gi nettoinntekt.

d)    I unntakstilfeller kan kravet til økonomisk avkastning lempes noe der høstinga utgjør en særlig stor del av livsgrunnlaget til søker.

e)    Avstanden mellom søkers bopel og høstingsområdet må tilsi at søker har et reelt behov for næringsbygg i det omsøkte området. Som utgangspunkt må det være
 
minimum 10 km uten adkomst via bilvei mellom søkers bopel og høstingsområdet.

f)    Dersom behovet for næringsbygg bortfaller, faller også festeretten til tomta bort.

g)    FeFo vurderer løpende om festeren oppfyller vilkårene for å feste tomt til næringsbygg. FeFo har rett til å kreve opplysninger som dokumenterer at fester har næringsmessig behov.

6.    Krav til bygget:

Det stilles krav om at bygget plasseres i tilknytning til de aktuelle høstingsressursene.

Ved vurderingen av byggets plassering skal det tas hensyn til berørte rettighetshavere i området.

Bygget skal plasseres i tilknytning til åpne motorferdselløyper dersom det er mulig.

Bygget må ikke være større enn nødvendig. Som hovedregel tillates bygg på inntil 25 m2.

7.    Krav til søknaden:
Søknaden skal være skriftlig, og FeFo ønsker primært at den fremmes via elektronisk søknadsskjema på fefo.no.

Alle søknader må inneholde følgende opplysninger:
-    Hva søknaden gjelder
-    Organisasjonsnummer, navn, adresse og telefonnr.
-    Søkers personalia: For- og etternavn, bostedsadresse og fødselsnummer
-    I hvilken kommune næringsbygget skal etableres
-    Gnr. og bnr. (og evt. fnr.) der den omsøkte næringsbygget søkes etablert

Før søknaden kan tas til behandling, må søker dokumentere at vilkårene for å etablere næringsbygg for utmarkshøsting er oppfylt. Den nødvendige dokumentasjonen som må forelegges FeFo er:
-    Ligningsopplysninger for de tre foregående årene, herunder næringsoppgave
-    Kart med nøyaktig plassering av byggverket
-    Bekreftelse på søkers registrerte bostedsadresse i Folkeregisteret
-    Annen relevant dokumentasjon som kan ha betydning for FeFo’s vurdering

8.    FeFos saksbehandlingsregler:
FeFo skal følge saksbehandlingsreglene i finnmarksloven §§ 10 og 18. Sametingets retningslinjer etter finnmarksloven § 4 skal legges til grunn i saker om endret bruk av utmark.

FeFo har veiledningsplikt overfor søkere, jf. fl. § 18. Dersom det mottas en mangelfull søknad, skal søker veiledes om hvordan søknaden skal utformes og hvilke opplysninger som mangler for at den kan tas til behandling.

Berørte rettighetshavere i et omsøkt område skal varsles om tiltaket, jf. fl. § 18. FeFo skal ta eventuelle uttalelser fra disse i betraktning ved vurderingen av søknaden.

9.    Fornyet behandling:
Søknader som er avslått administrativt, kan fremlegges for FeFo’s styre for fornyet
 
behandling.

Direktøren tar endelig stilling til om en sak skal fremmes til fornyet behandling for styret. For å ivareta hensynet til likebehandling og forutsigbarhet, skal visse
objektive kriterier følges i denne vurderingen. Det skal blant annet legges vekt på om det har fremkommet nye opplysninger som har vesentlig betydning for saken, og om saken er av prinsipiell betydning.

10.    Forholdet til plan- og bygningsloven:
Søker skal, som utgangspunkt, selv forholde seg til kommunen som plan- og bygningsmyndighet. Dersom FeFo har gitt sin tillatelse til tomt, kan FeFo fremme søknad til kommunen på vegne av søker. En eventuell tillatelse fra FeFo forutsetter kommunens godkjenning.

11.    Festekontrakt:
Det skal opprettes egen festekontrakt for tomt til næringsbygg.

Det kan kreves festeavgift i tråd med FeFo’s prisregulativ for fastsettelse av priser ved bortfeste.

Festekontrakten skal i utgangspunktet utformes som en avtale om punktfeste. Kravet om næringsmessig behov skal fremgå av festekontrakten.

12.    Overdragelse og avvikling av festekontrakten:
Dersom kravet om næringsmessig behov ikke lengre er oppfylt, må festekontrakten samt bygget overdras til andre med næringsmessig behov.

Dersom det ikke er andre med næringsmessig behov som kan/ønsker å overta bygget, må det fjernes.

Når festeforholdet opphører uten at festekontrakten videreføres, plikter fester å fjerne hytta og løsøre og for øvrig rydde tomta. Dersom tomta ikke ryddes innen 6 mnd., kan bortfester rydde tomta på festers regning.

13.    Sanksjonering:
Dersom en bruker har oppført byggverk uten tillatelse, i strid med tillatelse fra FeFo eller ikke kan påvise et næringsmessig behov, kan FeFo kreve at bygget rettes eller fjernes. Det samme gjelder overfor brukere som tidligere har hatt festekontrakt som nå har opphørt.

14.    Utfyllende bestemmelser og endringer av eksisterende retningslinjer:
Direktøren kan fastsette utfyllende regler samt justere retningslinjene ved behov. Dersom det foretas prinsipielle endringer, skal styret behandle saken.

 

Landbrukssaker

Retningslinjer for FeFo sin behandling av landbrukssaker.

Vedtatt av styret 3.-4. februar 2009. Justert av direktøren 18. desember 2018.

Sikring av landbruksareal

FeFo er opptatt av å bidra til at viktige produktive landbruksarealer sikres. FeFo ønsker at dette skjer gjennom kommuneplanens arealdel. Kommunen bør angi hvilke områder som er oppdyrket, nye arealer til nydyrking og kulturbeite, dvs. hvilke områder som er kjerneområder for landbruket. Ny pbl åpner for etablering av hensynssoner og FeFo ønsker at kommunene skal benytte seg av denne muligheten.

Søknader om ny jord (tilleggsjord)

Søknader om nydyrkingsarealer som innkommer til FeFo vil normalt gjennom følgende punkt:

  1. Søknad om tilleggsjord sendes til FeFo. Deretter sender FeFo søknaden på høring til landbruksmyndigheten som foretar den landbruksfaglige vurderingen. Den bør inneholde en vurdering av behovet for areal, arealets beliggenhet, egnethet og andre relevante faglige vurderinger. I den sammenheng vurderes også om det finnes ledige landbruksfester i området. Denne høringen samordnes ofte med høring iht. til punkt 4 nedenfor.
  2. FeFo avklarer plansituasjonen. Normalt vil søknaden være i tråd med plangrunnlaget dvs. arealet det søkes om ligger i et LNF område iht. kommuneplanens arealdel. LNF-område i kommuneplanens arealdel bestemmer at disse arealene bare kan benyttes til landbruk (L), naturvern (N) og friluftsliv (F), derav forkortelsen LNF.   FeFo forutsetter at nye arealplaner er utarbeidet i samsvar med Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark.
  3. Vurdering i forhold til Sametingets retningslinjer. Dette vil gjelde søknader i kommuner som har eldre arealplaner som er utarbeidet før retningslinjene ble vedtatt. Sametinget mener at oppdyrking/nydyrking medfører endret bruk av utmark. Dette innebærer høring i regi av FeFo i forhold til Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark, dersom dette ikke er avklart i tidligere planprosesser.
  4. FeFo plikter iht. finnmarksloven § 18 å varsle rettighetshavere i området (andre bønder og berørt reinbeitedistrikt) slik at de blir gjort kjent med saken og dermed kan ivareta sine interesser bl.a. ved å avgi uttalelse til tiltaket.
  5. Forutsatt at høringen og påfølgende behandlingen iht. punktene 1-4 ovenfor er positiv innvilger FeFo søknaden.
  6. Hvis FeFo innvilger søknaden sendes saken til kommunal behandling etter plan- og bygningsloven. Nydyrking vil innebære en vurdering iht. nydyrkingsforskriften.
  7. Når kommunen har gitt sin tillatelse iht. pbl rekvirerer FeFo målebrev. Kommunen lager målebrev og tildeler arealet registerbetegnelse, dvs. gnr, bnr og fnr., eventuelt rekvirerer delingsforretning for gnr. og bnr.
  8. Når målebrevet kommer til FeFo inngås det en standard kontrakt om leie av landbruksjord mellom søker og FeFo. Leieforholdet er nå etablert
  9. I den fleste tilfelle sendes kontrakten til Statens kartverk for tinglysing. Vilkår for tinglysing vil være at det er gitt konsesjon.

Forvaltning av eksisterende kontrakter for landbruksjord

Når et leieforhold først er etablert gjelder kontraktens bestemmelser fullt ut. Dette innebærer følgende:

  1. Leieren (bonden) disponerer arealet til landbruksdrift.
  2. Leietiden er ikke begrenset, dvs. at leieren i prinsippet disponerer arealet til landbruksdrift i all framtid.
  3. Kontrakten kan overføres. Før overføring skjer sendes saken til lokal landbruksmyndighet som gir sin anbefaling om hvem som bør overta festet. Er det ingen interessenter vil festet stå ledig for eventuell senere tildeling. 
  4. Behov for landbruksbygg må avklares med landbruksmyndigheten og kommunen som bygningsmyndighet.
  5. Leieren kan si opp kontrakten med ett års oppsigelse.
  6. Bortleier (FeFo) kan kun si opp kontrakten hvis arealet ikke har vært i årlig drift til formålet i en sammenhengende femårsperiode. Bakgrunnen for dette er hensynet til aktive bønder i området. Arealet kan dermed tildeles bønder som fortsatt driver og har behov for tilleggsjord. Før slik tildeling skjer sendes saken til lokal landbruksmyndighet til uttalelse som kommer med en anbefaling om hvem i området som har behov for tilleggsjord. FeFo vil som hovedregel rette seg etter de anbefalinger som landbruksmyndigheten kommer med.
  7. Ved overføring av en eksisterende leieavtale til en ny leietaker kan forrige leietaker i konkrete tilfeller innrømmes en viss kompensasjon for faktiske kostnader han/hun selv har hatt ved oppdyrkingen m.v. Landbruksmyndigheten lokalt avgjør om det skal betales noe og i tilfelle hvor mye.
  8. I noen tilfeller kan det være aktuelt å skille fra dyrket mark fra våningshus og andre bygninger. Dette gjelder i hovedsak fraflyttede og nedlagte gårdsbruk. Slik fradeling krever tillatelse fra landbruksmyndigheten og andre offentlige myndigheter. Forutsatt at disse gir sin tillatelse vil FeFo som grunneier tillate fradeling av dyrket mark/jordbruksarealet på slike nedlagte bruk som festes. Bakgrunnen er at FeFo ønsker å fristille den oppdyrkede jorda slik at den kan tildeles noen som har behov for tilleggsjord.

Punktene ovenfor er ikke uttømmende i forhold til offentlige myndigheters behandling av saken iht. øvrig lovverk som for eksempel konsesjonsloven.

Leieavgift

Den årlige leieavgiften for landbruksjord er for nye kontrakter, i gjennomsnitt for fylket, satt til kr 19,00 pr. dekar. En lav pris gir leieren tilgang til nødvendige areal for en rimelig penge. En fast lav pris gir i tillegg leieren forutsigbarhet i forhold til hva det vil koste å leie nødvendig jord i framtiden. Det gjør det lett å planlegge disse kostnadene, både i størrelse og for en bestemt periode.

FeFo vil være forsiktig med å justere prisnivået fordi vi ikke ønsker at prisen skal virke hemmende eller svekke forutsetningene for at dyrket jord holdes i drift. Det vil likevel årlig bli foretatt prisjustering i tråd med den gjennomsnittlige prisstigningen (kpi).

Generasjonsskifte og salg

Ved et generasjonsskifte vil alt jordbruksareal som er leid overføres til ny eier av bruket (bruksenheten). Dette fordi det leide arealet i de fleste tilfelle er avgjørende for om bruket er drivverdig eller ikke. Dette innebærer at også eventuelle gjeterhytter skal følge over ved et generasjonsskifte.

FeFo er åpen for å finne fleksible løsninger når det gjelder generasjonsskifte. Dette bør skje i samråd med gårdens eier og landbruksforvaltningen.

Det vil være opptil ny eier å vurdere om han/hun ønsker å fortsette å leie aktuelle arealer eller om enkelte leieavtaler sies opp da behovet er vurdert slik at bruket ikke trenger samtlige leiearealer. En oppsigelse vil være deling av bruksenhet og kreve samtykke fra landbruks- og matdepartementet (eller organ som har fått slik myndighet delegert).

Ved salg av en bruksenhet (et gårdsbruk) vil alle kontraktene følge bruksenheten tilsvarende som det er ved generasjonsskifte. Dette er etter FeFo sin tolkning helt i tråd med intensjonene i jordlovens § 12 om deling av bruksenhet. Alle registerenheter som hører til bruksenheten (er på samme eierhånd) også festegrunner og gjeterhytter skal derfor følge bruksenheten. Lokal landbruksmyndighet skal sikre at dette skjer. Selger gir FeFo beskjed om at aktuelle kontrakter skal overføres til ny eier.

Hvis ny eier sier opp kontrakter vil disse arealene kunne tildeles til andre bønder som har behov. En slik tildeling til ny bonde/leier skjer først etter at FeFo har innhentet uttalelse fra lokal landbruksmyndighet som foretar en samlet behovsvurdering i området og anbefaler hvem som bør tildeles det ledige jordbruksfeste.

Tvangssalg

Ved tvangssalg av bruksenheten (gårdsbruket) legger FeFo til grunn samme praksis som for generasjonsskifte og salg. Alle festede arealer som bruket er avhengig av skal følge bruksenheten ved salg. FeFo forutsetter at konsesjonsmyndigheten bidrar til at dette skjer.

Salg av landbruksjord

Festet landbruksjord som er oppdyrket og har vært i jevnlig drift de siste fem årene kan etter en konkret landbruksfaglig vurdering selges. De som ønsker kjøp må fremme søknad om dette til FeFo. Avgjørende for om salg skal innrømmes er om gårdsbruket/bruksenheten er avhengig av et slikt kjøp for å sikre driften, og om det er et landbruksmessig behov i framtida for arealet. FeFo vil i saker der salg av landbruksjord vurderes som aktuelt be om vurdering og anbefaling fra lokal landbruksmyndighet.

Noen arealer ønsker FeFo ikke å selge. Dette gjelder:

  • Areal i tilknytning til tettstedene hvor en ser for seg at arealene vil bli omdisponert til utbygging.
  • Arealer som ligger isolert og langt fra bruket(ene).
  • Areal i tilknytning til bruk som er i ferd med å legges ned eller er nedlagt
  •  

Pris ved salg av landbruksjord

Som hovedregel settes prisen til 20 ganger festeavgiften. , Nivået tilpasses det som er vanlig i det aktuelle området. Prisen vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle da det ofte vil være flere faktorer som har betydning for verdien av jorda.

Tomt til gjeterhytter

Søknad om tomt til gjeterhytte sendes lokal landbruksmyndighet for å få en landbruksfaglig vurdering. I dette ligger om behovet er til stede, nødvendigheten av tilsyn i området i forhold til tap av dyr på beite og andre driftsmessige behov, samt om omsøkt tomt er hensiktsmessig geografisk plassert.

Tomt til gjeterhytter vil være i tråd med arealplan da slike byggverk er en del av LNF- formålet. FeFo må likevel vurdere tiltaket iht. Sametingets retningslinjer om endret bruk av utmark.

Slike hyttetomter skal primært festes bort til beitelag, dvs. ikke den enkelte saue-eier.  Begrunnelsen for det er at dette sikrer at husværet blir i næringen selv om en enkelt sauebonde legger ned. Praksis er etablert i dialog og delvis etter forslag fra statsforvalterens landbruksavdeling.

Etablerte gjeterhytter skal følge ved bruket ved generasjonsskifte eller salg.

Beiterett og gjerder

Finnmarkslovens § 23 siste ledd sier følgende:

”Til jordbrukseiendom ligger rett til beite for så stor buskap som kan vinterføs på eiendommen.”

Bestemmelsen slår fast at det foreligger en lovfestet beiterett på Finnmarkseiendommen.

Ofte vil utnyttelse av beiteretten medføre behov for gjerder. Loven gir ikke rettighetshaverne noen rett til å sette opp gjerder. Det innebærer at FeFo som grunneier må gi sin tillatelse til gjerdebygging. Også slike saker må forelegges lokal landbruksmyndighet til uttalelse. FeFo trenger en landbruksfaglig vurdering av behov, hensiktmessig trase og forholdet til allmennhetens ferdsel (porter og lignende).

Omdisponering av jordbruksareal

FeFo forholder seg lojalt som grunneier til de planprosessene kommunen iverksetter og vil ikke fremme særlige synspunkter på vegne av en eller flere sektorinteresser. Det vil være opp til disse interessene, herunder landbruket, selv gjennom sine organisasjoner og sektormyndigheter å ivareta de aktuelle interessene. FeFo sin rolle blir å bidra til at prosessen er i tråd med finnmarksloven, dvs. at rettighetshaverne har fått anledning til å uttale seg og at Sametingets retningslinjer etterleves.

Areal til annen næringsvirksomhet

FeFo har registrert at det innenfor landbruket kan være aktuelt med annen relatert næringsvirksomhet. I noen tilfelle vil dette kreve andre egnede arealer. I utgangspunktet vil FeFo være positiv til dette, men vi forutsetter at det søkes om slike arealer på vanlig måte. Det kan for eksempel dreie seg om feste av grunn til utleiehytter.

Kommuneplanens arealdel vil være bestemmende for om tiltaket kan tillates eller ikke.  FeFos rolle er å sikre at det foretas en vurdering i forhold til Sametingets retningslinjer om endret bruk av utmark. Ved større utbyggingstiltak vil FeFo foretrekke at det utarbeides reguleringsplan. Forutsatt at planen godkjennes vil tiltakshaver kunne få festekontrakt for aktuelt areal.

Mindre endringer av retningslinjene

Direktøren gis samtidig fullmakt til fortløpende ved behov å foreta mindre justeringer og endringer av retningslinjene bl.a. i forhold til å sikre at retningslinjene er i tråd med øvrig lovgivning. Prinsipielle eller større endringer skal forelegges styret.

Regler for bom på veger på FeFo grunn

Fremlagt på styremøte 24 mars. 2009. Styresak  17/09

Som hovedregel bør det ikke gis tillatelse for å opprette bom på private veger i Finnmark, som i stor utstrekning brukes av allmennheten for utøvelse av friluftsliv.  I spesielle tilfeller kan det gis tillatelse til slik bom etter konkret vurdering ved usedvanlig stor og sjenerende trafikk, forsøpling av vegen eller høy forekomst av tyverier og innbrudd.

I spesielle tilfeller kan det gis tillatelse til slik bom etter konkret vurdering ved usedvanlig stor og sjenerende trafikk, forsøpling av vegen eller høy forekomst av tyverier og innbrudd. Disse forhold må imidlertid dokumenteres av den som søker om opprettelse av bom, ren frykt for at slike forhold inntreffer er ikke nok for å tillate bom. Terskelen må være høyere ved opprettelse av bom på veger som blir brukt i stor utstrekning, enn på stikkveger til hyttene.

Der det er flere eiere av vegen eller hytter som er tilknyttet denne, bør det etter direktørens mening opprettes veglag for å få forvaltningen av vegen over i kontrollert form.

Selv om vegen i sin tid er blitt opparbeidet uten samtykke fra grunneieren, bør denne ikke stenges hvis den blir mye brukt av allmennheten. Når det gjelder nyere veier i Finnmark, som er etablert uten samtykke fra grunneieren eller tillatelse fra offentlig myndighet, må disse vurderes særskilt. Forhold omkring slike veger bør søkes formalisert.

Før det tas stilling til om vegen skal tillates stengt med bom, skal saken som hovedregel sendes til berørte brukere og vedkommende kommune til uttalelse. Hvem som skal ha saken til høring, vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Det fremheves at veglova § 54 gjelder i forhold til kostnader i forbindelse med drift og vedlikehold av private veger i Finnmark. Ifølge denne bestemmelse, fordeles kostnadene mellom eiere og brukere av vegen i samsvar med forholdsmessighetsprinsippet.

 

Kontraktløse byggverk i utmark

Retningslinjer kontraktløse byggverk i utmark vedtatt den 29.06.2012.

 

 1. Formål
Retningslinjenes formål er å bidra til at byggverk i utmark på FeFo-grunn skal ha en punktfestekontrakt med grunneier, og nødvendige offentlige tillatelser.

2. Virkeområde
2.1 Retningslinjene gjelder alle byggverk herunder hytter, gammer, naust osv. på FeFo –grunn som ikke har grunneiers tillatelse og/ eller offentlig tillatelser.
 
2.2 Retningslinjene gjelder eksisterende byggverk som er nyttbare til sitt formål på saksbehandlingstidspunktet.

3. Dokumentasjonsplikt
3.1 Den som framstår som eller påstår å være eier (eierpretendenten) av bygget har bevisbyrden for å framskaffe tilstrekkelig dokumentasjon i tilknytning til byggverkets historie og eierskap.
 
3.2 FeFo kan av eget tiltak innhente dokumenter og befare byggverket
 
 4. Saksbehandling
 4.1 FeFos saksbehandling vil følge prinsippene i Finnmarksloven § § 4 og 18.
 
4.2 Det skal gjøres en individuell vurdering av hver enkelt sak.
 
4.3 I saker / søknader der eierpretendenten ikke ønsker å søke FeFo og eller
kommunen om tillatelse iht. plan og bygningsloven (pbl), forbeholder FeFo som grunneier seg retten til selv å ta opp og behandle saken og/eller søke kommunen om godkjenning av bygget.

5. Bygg med oppføringstidspunkt før 1986
5.1 Etter foreliggende dokumentasjon jf punkt 3 avgjør FeFo byggetidspunkt og eierskap.

5.2 Saken /søknaden sendes ikke på høring etter Finnmarksloven § 18.

5.3 Foreligger det grunnlag for  «fradeling til uendret bruk», rekvirerer FeFo matrikkelenhet fra kommunen som matrikkelmyndighet. Saken oversendes  til kommunen for behandling etter plbl. 

5.4 FeFo oppretter festekontrakt for punktfeste med eierpretendenten jf punkt 5.1

6. Bygg med oppføringstidspunkt mellom 1986- 2006
6.1 Saken / søknaden sendes på høring iht. Finnmarksloven § 18.
 
6.2 Etter vurdering av innkomne høringsuttalelser, og avklaring av byggets historie og
eierforhold oversendes saken til kommunen for behandling iht. pbl.
 
6.3 Dersom FeFo etter vurderingen i 6.2 kommer til at saken/søknaden ikke skal gis
festekontrakt avslås saken/søknaden. Avslaget skal være begrunnet. For en
eventuell fornyet behandling vises det til retningslinjene punkt 12.
 
6.4 Forutsatt kommunens positive vedtak (godkjenning etter pbl.) rekvirerer FeFo
matrikkelenhet fra kommunen.
 
6.5 FeFo oppretter punktfestekontrakt med eierpretendenten
 
6.6 Ved negativt vedtak fra kommunen (avslag etter pbl.) vurderer FeFo sanksjoner jf
punkt 8.
 
7. Bygg med oppføringstidspunkt etter 01.07.2006
7.1 FeFo vurderer om saken / søknaden sendes på høring iht. Finnmarksloven §§ 4 og 18 eller om det skal iverksettes sanksjoner etter pkt 8.
 
7.2 Dersom saken sendes på høring etter §§ 4 og 18, skal FeFo vurdere innkomne høringsuttalelser, avklare byggets historie og eierforhold og avgjør om saken skal oversendes saken til kommunen for
behandling iht. pbl. For eventuell fornyet behandling vises det til punkt 13.
 
7.3 Dersom FeFo etter vurderingen i 7.2 kommer til at saken/søknaden ikke skal gis
festekontrakt avslås saken/søknaden. Avslaget skal være begrunnet. Saken
oversendes sammen med FeFos vurdering til kommunen for behandling etter
pbl. kap 32, Ulovlighetsoppfølgning.
 
7.4 Forutsatt kommunens positive vedtak (godkjenning etter pbl.) vurderer FeFo om
det skal rekvireres matrikkelenhet fra kommunen. FeFo oppretter
punktfestekontrakt med eierpretendenten.
 

8. Sanksjonering
8.1 Som sanksjoner kan det kreves at bygget kreves fjernet eller rettet, eller at det overtas av FeFo.
 
8.2 FeFo vil samarbeide om sanksjonering med kommunen der bygget er plassert.
Som hovedregel vil FeFo ikke alene gjennomføre sanksjonering, men det skal
gjøres en vurdering iht. punkt 4.2.
 
8.3 Direktøren avgjør om FeFo skal sanksjonere med grunnlag i grunneierretten.
 

9. Festekontrakt (*)

9.1 Det inngås kontrakt for punktfeste av tomt til eksisterende bygg på søknadstidspunktet med mindre det bestemmes noe annet gjennom saksbehandlingen. Dette vil skje etter en individuell vurdering iht. punkt 4.2. 

Festekontrakten vil ikke gi rett til å utvide eller sette opp flere bygg på tomta.

9.2 Vilkår for tillatelse til bygget satt av kommunen gjengis med vedtaksdato. Det inntas i festekontrakten at alle bygningsmessige endringer er søknadspliktige og krever tillatelse både etter plan- og bygningsloven og fra FeFo som grunneier.

9.3 Festekontrakten skal tinglyses for eiers regning.

*Merknad: Punkt 9 endret av direktøren 6.feb. 2014. 

10. Erklæring
 I tilfeller der FeFo som grunneier har gitt illatelse i henhold til disse retningslinjene og saken er sendt kommunen for behandling etter plbl., men hvor kommunen ikke behandler søknaden innen rimelig tid eller avslår denne uten å sanksjonere etter plbl., kan FeFo utstede erklæring (grunneiers tillatelse) for utmarksbygg.
 
FeFo skal orientere kommunen om opprettelsen av erklærigen, samt be om at bygget registreres i matrikkelen og gis bygningsnummer. Det skal registreres hvem som er aktuell bygningseier.
Erklæringen skal omgjøres til punktfestekontrakt dersom kommunen på et senere tidspunkt godkjenner utmåling av punktfeste.
 
Dersom kommunen velger å sanksjonere/ fjerne bygget vil erklæringen bortfalle.
 
11. Omgjøring av erklæringer / kontrakter med særvilkår
 Eiere av lovlige eksisterende byggverk som har avtaler på særvilkår med FeFo,
(utforming, forbud mot låsing mv) kan søke om å få omgjortkontrakten/erklæringen til en punktfestekontrakt på ordinære vilkår. For FeFos behandling gjelder disse retningslinjer så langt de passer.
 
12. Næringshytter
12.1 Med næringshytter forstås bygninger satt opp med et næringsmessig behov.
Bygg i reindriften følger reglene i reindriftsloven og omfattes ikke av disse
retningslinjer.
 
12.2 Det kan søkes om bruksendring fra næring til fritidsfestekontrakt, dog punkt 4.3.
FeFo kan av eget tiltak iverksette saksbehandling jf punkt 4 og inngå
punktfestekontrakt jf punkt 9.
 
12.3 FeFo vil som hovedregel følge kommunens vedtak i saken, dog punkt 4.2.
 
12.4 For eldre næringshytter uten kontrakt og eller offentlig godkjenning kan det på lik linje med øvrige bygg omtalt i disse retningslinjer søkes om offentlig
godkjenning jf punkt 4.2.
 
13. Fornyet behandling 
En sak/søknad som er avgjort etter disse retningslinjer kan framlegges for FeFos styre for fornyet behandling, dersom det er kommet vesentlig nye opplysninger i saken, eller at saken/søknaden etter direktørens oppfatning er av prinsipiell karakter.
 
14. Utfyllende bestemmelser
Direktøren kan i medhold av disse retningslinjene fastsette utfyllende regler for
FeFos behandling av saker/søknader, foreta justeringer av foreliggende
retningslinjer innenfor retningslinjenes formål jf punkt 1.
  

 

Overføring av festekontrakter for eksisterende næringshytter/laksehytter

Retningslinjer for overføring av festekontrakter for eksisterende næringshytter/laksehytter

Vedtatt av styret 15.9.2020.

Retningslinjene gjelder for etablerte festekontrakter for tomt til eksisterende næringshytter/laksehytter (bebygde tomter) som festes av privatpersoner, og der vilkåret om en viss dokumenterbar næringsinntekt ikke lenger oppfylles.

  1. Retningslinjene gjelder ikke for gjeterhytter/bygg etablert i medhold av reindriftsretten og reindriftsloven eller gjeterhytter i landbruket. De gjelder heller ikke for hytter som er satt opp til offentlige formål, av kraftlag, forsvaret o.l.

  2. FeFo kan etter en konkret vurdering tilby festekontrakt for utmarksbygg til utmarkshøsting, med mindre det foreligger forhold som tilsier at festeforholdet ikke bør omgjøres eller overføres.

    Forutsetningen er at den faktiske bruken i dag langt på vei samsvarer med bruken da bygget ble satt opp, dvs. til tradisjonell utmarkshøsting, selv om omfanget av bruken kanskje i dag er noe mindre, men likevel slik at godkjenning i kommunen kan gis i henhold til prinsippet om fradeling til uendret bruk.

    Festekontrakt gis i samsvar med prinsippene for festekontrakt for kontraktsløse utmarksbygg. Blant annet inneholder denne kontrakten vilkår om at bygget ikke kan utvides eller pantsettes. Øvrige vilkår samsvarer med ordinær kontrakt for utmarksbygg.

  3. For bygg som ligger i områder regulert til fritidsbebyggelse i gjeldende arealplan/reguleringsplan, enten i hyttefelt eller spredt fritidsbebyggelse, kan FeFo unntaksvis tilby festekontrakt for fritidshytte.

  4. Det vil i begge tilfeller, dvs. ved behandling i henhold til punkt 2 eller 3, foretas en konkret vurdering av om bygget er nyttbart til formålet. Videre vil faktisk bruk, behov for særlige festevilkår og andre relevante forhold vurderes, før det eventuelt tilbys festekontrakt. I spesielle tilfeller vil det også kunne bli aktuelt med rivningskrav i henhold til kontrakten.

  5. Det er festers ansvar å selv avklare forholdet til plan- og bygningsloven og annet relevant lovverk.

    Direktøren gis fullmakt til å tilpasse retningslinjene til offentlig saksbehandling og endret lovverk.