Mearraluossabivdu

Mearraluossabivdu lea Finnmárkku ássiid vuoigatvuohta. Buohkat sáhttet ohcat luossasaji, muhto mii vuoruhit vuođđoealáhusdoallit ja gieldda ássit go juohkit sajiid.  Juolludanáigi lea golbma jagi.

Eiseválddit leat gidden roahkkefierbmeguolásteami 2025 lohppii.

Oza luossasaji kárttas 

Kárta čájeha luossasajiid Finnmárkkuopmodagas. Ohcanáigemearri lea juovlamánu 1 b.

Jus áiggut ohcat luossasadjái, de deaddil rabas (ruoná) dahje juo ohccojuvvon (fiskat) saji kárttas. Rukses sajit leat juo anus guoskevaš áigodahkii. ​Don sáhttát maid ocanskovi geavahit.

Stuorat kárta

 

Mearraluossabivdi barggut
  1. Oza luossasaji
  2. Čálit iežat luossabivdin Stáhtahálddašeaddjái go leat minguin lihtodan soahpamuša.
  3. Mávsse guolásteaddjidivada čálihanáigemeari siste (dan dagat seammá sajis gokko čálihat iežat).
  4. Go leat ožžon guitte SMS bokte, de sáhtát guolástišgoahtit.
  5. Raportere sállaša SSB:i.

Oza luossasadjái/ fidne vuođđoeaiggáda lobi

Jus it ieš oamas guovllu gos áiggut guolástit, de fertet viežžat lobi vuođđoeaiggádis. Lohpi berre leat čálalaš ja  ráddjejuvon áiggi. Guolásteddjiin, geain lea mearraluossasadji Finnmárkkuopmodagas, galgá leat gustovaš soahpamuš FeFo:in seammá jagis. Dakkár soahpamuša oaččut go ozat luossasaji mis.

Čálit iežat Stáhtahálddašeaddji registarii

Juohkehaš gii áigu bivdit anadroma luossaguliid gitta čadnon neavvuin mearas ferte čálihit iežas Stáhtahálddašeaddji luossaregistarii jahkásaččat. 
Guolásteaddjit mat leat ovdalaččas čálihuvvon sáhttet logget sisa Stáhtahálddašeaddji luossaregistarii. Jus áiggut bivdit seammá sajis go mannan jagi, de fertet iskat ahte luossasadjenummar ja kártačuokkis leat riekta. Jus áiggut ođđa sajis bivdit, de fertet registreret dan ođđa saji.
Vuosttaš sisaloggemii gáibiduvvo ahte geavahat BankID. 

Mávsse guolásteaddjidivada

Jus leat deavdán 18 jagi ja áiggut mearas bivdit anadroma luossaguliid čadnon neavvuiguin de fertet máksit stáhtalaš guolásteaddjidivada. Divat čatnasa ovttaskas guolásteaddjái, ii ge neavvuide/luossasajiide. Guolásteaddjidivat ferte máksojuvvot (ja sáddejuvvot Stáhtahálddašeaddjái) čálihanáigemeari siste.

  • Jus čálihuvvon guolásteaddjis lea veahkki guollebivddus, de galgá maiddái veahkki máksit guolásteaddji divada. Veahkki ii galgga registreret saji alcces. 
  • Guolásteami bearráigeahččama oktavuođas lea guollebivdi geatnegahtton čájehit mákson divada guitte. 
  • Guolásteaddjidivat gusto maiddái johkaguolásteapmái.  
  • Norgga- ja Ruoŧabeale johttisápmelaččat eai dárbbaš máksit divada guolásteamis, masa lea sierra vuoigatvuohta boazodoallolága olis. 

Guite

Don it sáhte guolástit lobálaččat ovdal go čáliheapmi lea nannejuvvon. Go čálihat registarii de galggat oažžut SMS guittiin mas nannejuvvo čáliheapmi. 
Sálašgirji ii dohkkehuvvo guiten, go dán áiggi ávžžuha Stáhtahálddašeaddji geavahit elektronalaš sálašgirjji. 

Raportere sállaša 

Buorre sálašstatistihkka lea dehálaš oassi buori luossahálddašeamis. Danin lea ge dehálaš ahte sálašgirjjit devdojuvvojit dárkilit. Váilevaš sálašraporteren sáhttá mielddisbuktit ahte it beasa searvat čuovvovaš jagi guollebivdui. 

Birasdirektoráhtta lea almmuhan elektronalaš sálašgirjji maid gávnnat go logget sisa luossaregistarii.

Sálašgirji bábirhámis galgá sáddejuvvot Statistalaš guovddášdoaimmahahkii (geahča čujuhusa sálašgirjjis) jođánepmosit maŋŋá loahpahuvvon guolásteami.

Oaggunáiggit ja bivdoneavvut

Mearraluossabivddu reguleremiid ja bivdináiggiid gávnnat anadroma luossaguliid bivdima láhkaásahusas. Láhkaásahus rahpá dušše vejolašvuođa bivdit gáidánuohtiiguin ja luossavearppiiguin. Ii addojuvvo vejolašvuohta bivdit jođđofierpmin.

Láhkaásahus ii atte lobi oaggut luosaid ceakku bivdoneavvuiguin Bearralvákkis, Deanus ja Gáŋgaviikka gielddain, ja olggut osiin Davvesiidda (davábealde ovtta sázu mielde Veidgamneset rájes gitta Vardnesoddenii) ja Dávvenjárgga (davábealde ovtta sázu mielde Hjellneset rájes gitta Flatvikai) gielddain.

Mearraluossasajiid ođasmahttin

Dán čavčča ođasmahttojuvvojit luossasajit Báhcavuonas, Gáŋgaviikkas, Ákŋoluovttas, Davvesiiddas, Láhpis ja Várggáin bivdináigodahkii 2025-2027. 

Eará gielddain fertet ohcat luossasaji. Ohcanáigemearri lea juovlamánu 1 b. 

Buot luossasajit biddjojit rabas juohke goalmmat jagi. Juolludanáigodat molsašuddá ovtta jagis golmma jahkái, dat vuolgá das goas ohcá. Juohke jagi sáhttát ohcat rabas (ruoná) luossasajiid.  

  • Maŋŋá bivddu loahpaheami 2025:s ođasmahttojuvvojit buot luossasajit gielddain Bearalváhki, Hámmárfeasta, Muosát, Porsáŋgu, Mátta-Várjjat ja Deatnu bivdináigodahkii 2026-2028.
  • Maŋŋá bivddu loahpaheami 2026:s, de ođasmahttojuvvojit buot luossasajit gielddain Áltá, Unjárga, Davvenjárga ja Čáhcesuolu 2027-2029 bivdináigodahkii. 

Oaggunáiggiid gávnnat láhkaásahusas "Forskrift om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i sjøen".

Golmma jagi soahpamušat mearraluossabáikkiin
Mearraluossabivdit ožžot kontravttaid golmma jahkái. Guolasteaddjit mákset meannudandivaid go ohcet ja ožžot kontravtta.

Mearraluossasajiid juolludeami njuolggadusat

Laksefiske med faststående redskap kan i henhold til Finnmarkslovens § 27 bare foregå etter tildeling av lakseplass fra FeFo. Alle lakseplasser i en kommune fornyes vanligvis hvert tredje år, men det er mulig å søke på ledige lakseplasser utenom fornyelsessåret.

1. Søknad

Søknad skal innsendes på elektronisk søknadsskjema. Dette finnes på fefo.no.

Søknaden må være fullstendig utfylt. Søknader som ikke er fullstendig utfylt vil som regel bli returnert søker. Søkere som ikke har tilgang på internett, eller av en annen årsak ikke kan søke selv elektronisk, bes ta kontakt med FeFo.

2. Behandling av søknaden

Søknadsfristen er 1. desember. Søknaden sendes FeFo. Søknader som kommer inn etter søknadsfristen men før 1. februar behandles fortløpende atter at tildeling og klagebehandling er gjennomført.

3. Tildelingsvilkår

Hovedvilkåret for å få tildelt lakseplass er at søker er fast bosatt i kommunen jf. finnmarkslovens § 22 b. FeFo kan likevel tillate andre enn kommunens innbyggere å fiske jf. § 25.

I tillegg må ett av følgende vilkår være oppfylt:

a. Søker er aktiv utøver av primærnæring(er). Med primærnæring menes landbruk, reindrift, fiske og utmark. Tildeling av lakseplass til reindriftsutøvere skjer fortrinnsvis i eget sommerbeitedistrikt. Annen lokal næringsutøvelse herunder reiselivsbasert virksomhet kan vurderes på samme måte. Særlig gjelder dette hvor tildelingen vil styrke bosettingsgrunnlaget i næringssvake områder. Søkere kan få inntil 3 plasser på Finnmarkseiendommen inklusive private plasser.

b. Tildeling kan skje blant annet for å sikre bosetningen i ytterdistriktene og/eller i næringssvake distrikter for å bidra til rekruttering for å ivareta tradisjonen. Det kan tildeles rekrutteringsplass til bosatt ungdom under 25 år. Det kan tildeles lakseplass til bosatte som kan dokumentere tilknytning til sjølaksefisket (også som hjelpesmann) og som ønsker å bevare kulturen og tradisjonen. Utdanningsinstitusjoner kan tildeles to lakseplasser i opplæringsøyemed. Søkere kan få 2 plasser inklusive privat plass.

4. Vektlegging av momenter i prioritert rekkefølge ved konkurranse om plassene:

Nedenfor følger i prioritert rekkefølge de momenter som vektlegges ved konkurranse om lakseplassene:

a. Lang tids sammenhengende ansiennitet / tidligere bruk av plassen(e) av søker/familie. Pensjonister må regne med å bli prioritert bak aktive yrkesutøvere, dog slik at to lakseplasser beholdes.
b. Søkers tilknytning til primærnæringene.
c. Betydning for bosettingen i området.
d. Søkers bosted – nærhet til lakseplassen.
e. Søkers alder – betydning for rekruttering til primærnæringene og sjølaksefisket.

I tillegg vil betydningen for samisk kultur vektlegges ved ellers like vilkår. Dersom det ikke er mulig å skille søkerne med bakgrunn i punktene a. – e. kan det foretas loddtrekning. Den av søkerne som ikke får tildelt plass ved konkurranse, kan søke om andre, ledige plasser på Finnmarkseiendommen innen 1.april.

Utdanningsinstitusjoner prioriteres ved eventuell konkurranse mellom utdanningsinstitusjoner og andre søkere som oppfyller unntaksbestemmelsen.

5. Antall lakseplasser

Hver søker kan inneha inntil 3 lakseplasser dersom de regnes som primærnæringsutøver. Her medregnes de private lakseplassene søkeren eventuelt disponerer.

Pensjonister, uføre og andre etter unntaksbestemmelsene kan inneha inntil to lakseplasser, private plasser medregnet.

6. Hvem kan benytte lakseplassen

Søkeren kan benytte lakseplassen.

Det kan benyttes leid hjelp, men den som har fått tildelt lakseplassen skal hele tiden delta aktivt i fisket og holde båt og bruk. Framleie eller bortlån er ikke tillatt.

Ved innehavers dødsfall kan familie fortsette fisket på lakseplassen(e) ut inneværende tildelingsperiode. Melding om dette skal gis FeFo.

7. Mislighold

Urettmessig bruk av lakseplass eller brudd på disse reglene, kontrakten eller offentlig regelverk kan føre til inndragning, ilegging av gebyr, utestengelse og/eller politianmeldelse.

8. Plassering og innbyrdes avstand mellom lakseplassene.

Den lakseplass som tildeles skal ha en slik utstrekning som offentlig regelverk tillater.

9. Tildelingstid

Alle lakseplassene i en kommune skal fornyes samme år, hvert tredje år. Derfor kan tildelingsperioden variere, fra 1-3 års perioder slik at alle lakseplassene i en kommune fornyes hvert tredje år.

10. Inndragning

Tildelt lakseplass som ikke benyttes i tildelingsperioden kan inndras, eventuelt ikke bli fornyet ved neste gangs tildeling.

Lakseplasser som blir benyttet i strid med regelverket eller ved manglende betaling av saksbehandlingsgebyr kan inndras. Inndratte plasser kan tildeles andre søkere.

11. Dispensasjon

Dersom det foreligger særlige grunner kan FeFo tildele lakseplasser på vilkår som avviker fra reglene.

 

​ 

Váldde oktavuoda

Steinar Normann Christensen
meahccehálddašeaddji
E-poasta
Telefovdna 78 95 50 00
Mobiltelefovdna 90 50 33 29