- Det er i finnmarksnaturen jeg tok mine første skritt, og det er i den jeg vil ta mine siste, slår Gåsland fast.
Han er oppvokst i Indre Billefjord, men bosatt i Hammerfest. Der er han selger og produktutvikler for Kleven Jakt og Fiske. Rypejakt, laksefiske og innlandsfiske er favorittaktiviteten.
- Men jeg prøver å plukke litt multer óg.
Han trives med kontrastene mellom årstidene.
- Det kan være senvinter – og så sier det liksom bang og vi får sommer. Det er hele tiden en sesong å glede seg til. Akkurat dét elsker jeg med Finnmark.
Felt i underbuksa
Jakt- og fiskeminnene er mange.
- En gang var jeg på rypejakt tidlig i jakta. Dette var ikke så langt unna Iešjávri, og jeg var på tur til Skoganvarre. Underveis ble sekken bare tyngre og tyngre å bære. Jeg måtte slå opp teltet.
Været var fint og han så frem til å få hvile.
- Men i løpet av natta ble jeg vekket av at ryper kaklet utenfor teltet mitt. Jeg lot de holde på og sov videre. Men så måtte hunden min tisse. Ute var det grålysning i det vi gikk ut av teltet. Bare tre meter bortenfor tok hunden stand. Da sneik jeg til meg børsa og fikk skutt to ryper i vakker morgensol mens jeg sjøl stod i shortsen.
Geir Gåsland er en ivrig laksefiskefisker. Stabburselva er en favoritt.
Privat
Tre laks på tre kast
Få ting slår lakse-flaksen han skulle oppleve i Stabburselva.
- Dette var i august og jeg skulle ta en siste tur for sesongen. Ved elva merket jeg at hunden tok stand, det var akkurat som om den stirret på noe i elva. Så jeg kasta flua dit – og der tok laksen i.
På andre siden av elva satt en gjeng laksefiskere uten fangst og bivånet det hele.
- Jeg tok en kaffe og en matbit, og så valgte jeg å kaste én gang til på samme sted. Og igjen gikk det laks på.
Nå ble det fart i laksefiskerne på andre side av elva og de ville vite hva han fisket med. Et fånyttes spørsmål, for de som kjenner en laksefisker.
- Da jeg på neste kast fikk nok en laks på samme sted, var jeg fornøyd og pakket sammen med tre laks mellom sju og ti kilo.
På vei fra elva kunne han se laksefiskerne kaste det de var karer for i jakten på laks. Senere skulle han tilfeldigvis møte dem igjen.
- Jeg har også blitt med dem på tur, og de har fortalt at de har fisket i samme kulp som jeg først møtte dem.
- Fortalte du hva du fiska med da?
- Haha, selvsagt ikke. Men jeg var nok mer på rett sted til rett tid, hvor det hadde blitt en opphoping av laks akkurat der jeg stod.
Geir Gåsland og sønnen Isak.
Privat
Bevisst på å bruke sine rettigheter
Den ivrige naturbrukeren har bodd flere år i Oslo-regionen og mener jakt- og fiskemulighetene ikke kan sammenlignes med dem han har i Finnmark.
- Der er det trangt om saligheten, slår han fast.
Bare i Finnmark kan han fylle fryseboksen slik han vil – med sporen av laks og rypehoder pressende mot fryselokket.
- Jeg er og blir en sanker, smiler han.
Geir mener Finnmark har en allsidighet som finnmarkinger må utforske, med turer til Øvre Anárjohka nasjonalpark og Pasvikdalen som eksempler på det.
- Jeg har bare sett en flik av dette, men nok til å vite at jeg vil se mer. Det er noe med terrenget, faunaen og sporene etter bjørnen. Det er vilt og barskt, og villmark med stor «V». Jeg har lyst til å se bjørn en gang, men ellers holder det lenge for meg å få gjøre det jeg elsker – nemlig å være ute og høste av naturen.
- Hvordan vil du beskrive ditt forhold til naturen?
- Tar du naturen fra meg, tar du en stor del av hjertet mitt. Naturen er det som gjør Finnmark til et hjem for meg.