- Isfiske om våren, innlandsfiske og laksefiske på sommeren, bærplukking på sensommeren, jakt på høsten og skiturer på vinteren. Jeg bruker finnmarksnaturen året rundt, og for alt det den er verdt.

I 2018 flyttet drammensjenta til Kirkenes for å jobbe som politi. Fra før var hun godt vant med jakt og fiske. I Finnmark ble tilknytningen til naturen forsterket.

- Tilgjengeligheten, mulighetene og prisnivået er så mye bedre her. Hjemme er mesteparten utmarka eid av private grunneiere, og man må leie seg en flik terreng her og der, til høye priser. Det er kostbart å kjøpe fiskekort for hvert vann man skal fiske i, mens i Finnmark er alt annerledes. Her kan jeg kjøpe sesongkort for småviltjakta til en rimelig penge, og det er få begrensninger i hvor jeg kan gå og jakte. Som fastboende kan jeg fiske gratis i 60.000 vann, og laksefiske er mye rimeligere enn hjemme og mulig å gjøre med sesongkort. Alt dette tror jeg er viktig for at flere skal bruke finnmarksnaturen.

Multer gjør seg til dessert etter viltet. Privat  
Skjøt tiur på jentetur
Favorittaktiviteten er rype- og skogsfugljakt.

- Før jeg flytta til Finnmark hadde jeg mest jakta rådyr og villrein. Her har jeg blitt helt forelska i rype- og skogsfugljakta, og i våres kjøpte jeg meg stående fuglehund til det. Det er min favorittaktivitet. Det er spennende og krever lite utstyr og organisering når naturen er så tilgjengelig. Jeg liker at jeg kan komme hjem fra jobb, ta hagla på ryggen og gå ut i skogen eller på fjellet for flotte naturopplevelser, uavhengig om jeg får felt noe eller ikke.

En jakttur etter storfugl er derimot turminnet som har brent seg mest fast.

- Vi var på jentetur i Pasvik med hund. Under en rastepause peip det plutselig i GPS’en. Hunden hadde tatt stand, og vi begynte å småløpe etter den. Da kom det plutselig en tiur i full fart ut av skogen. Jeg var rask og leverte to skudd, men tiuren seilte videre, og jeg stod igjen helt fortvilet og trodde jeg hadde bomma på min livs sjanse. Vi valgte likevel å gå i samme retning som tiuren dro. Og der – ett par hundre meter bortenfor – lå den; min første tiur. Vi hylte av glede. Resten av helga gikk jeg rundt med tidenes største smil, gliser Sunniva.

Festmat fra naturen
Når hun ikke er på tur forbereder hun gjerne den neste.

- Før jakta er jeg mye på skytebanen og trener på å bli bedre på å skyte. Jeg pusser børsa, kjøper skudd, setter på reima, og så bruker jeg masse tid på å trene hunden min. Før fiskesesongen fyller jeg på i flueboksen, renser og smører inn linene til fluestanga, impregnerer vadebuksa. Det er alltid forberedelser å gjøre.

Alt som fiskes, jaktes eller sankes havner på bordet hos Sunniva og kjæresten.

- Det blir mest til fest. Når jeg har feiret bursdag, vi har hatt julebord i vennegjengen eller når vi skal kose oss med en skikkelig god middag, da har jeg tatt opp rype, tiur eller elgkjøtt fra fryseren. Med skikkelig god rødvinssaus, godt tilbehør og multe-pannacotta til dessert har det blitt en skikkelig suksess.

Pasvik er et fiskeeldorado for Sunniva. Privat

Avviser at det finnes «ufisk»
Men det utendørs hun helst vil være.

- Det er der jeg finner ro og kan koble av fra hverdagen. I naturen gjenvinner jeg balansen i livet. Jeg trenger å være ute i finnmarksnaturen for å kunne ha det bra, og den har så mye å by på, sier hun og lister opp:

- Når du kan klatre opp på en fjellknaus for å se sola komme tilbake i januar, når du skal ut på utedoen i høstmørket og når du ser det første nordlyset. Årets første snø som gjør at du akkurat klarer å gå en skitur, når isen har blitt trygg nok til at du kan prøve å få tak på storrøya og når kalenderen viser at det er klart for rypejakt, forteller hun henrykt.

Én ting vil hun derimot slå et slag for – innlandsfisk som abbor, harr, sik og gjedde.

- Jeg hører enkelte kalle det «ufisk», men jeg har opplevd at det kan være veldig god matfisk. Selv har jeg laget gjeddekaker av ei gjedde jeg fikk på 3,11 kilo, og det var overraskende godt. Anbefales, avslutter hun.

Av Robert Greiner, leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i FeFo