Jeg har ekstra kjærlighet for tradisjonelle utmarksaktiviteter som holder på å dø ut. Slike aktiviteter er overhodet ikke lenger nødvendige for å overleve, men som likevel sier noe om det gammeldagse levesettet til våre forfedre.

Hun deler samme interesse med faren, Johan Anders Somby – bedre kjent som Viddas Veidemann og mangeårig reiselivsoperatør og tradisjonskunnskapsformidler.

Jeg har lært mye av ham, forteller Somby som til daglig jobber som toller.

- Å vokse opp med nærmest ubegrenset tilgang til naturen har vært et stort privilegium, sier Silje Somby. Privat

 Ut for å hente mat året rundt
Årstidene avgjør hva som er favorittaktiviteten utendørs.

På nyåret er det noe eget ved å sitte på isen når det så vidt er dagslys og i selskap med den bitevillige røya. I februar og mars er det snarefangst etter ryper som gjelder. Når solen begynner å varme igjen, handler det om isfiske resten av sesongen. Det er mye morsommere enn stangfiske.

Når snøen smelter og myggen melder sin ankomst, er det tid for garnfiske.

Vi kaller det for «matauk», legger hun til.

I det hele tatt handler sommeren og høsten om å fylle fryseboksen for vinteren.

Čákčageassi, som er høstsommeren, handler om bærsanking. Min favoritt er multebær, og det er gjerne den jeg sliter litt ekstra for. Senere på sesongen flyttes fokuset over på blåbæra.

Kjøtt til modning. Privat

Høsten er favoritt-tid
Men det er høsten og elgjakta som er årets høydepunkt.

Det er ikke så mange år siden jeg selv begynte å jakte elg, men det har virkelig gitt mersmak. Første elgen min fikk jeg gleden av å skyte i Anarjohka Nasjonalpark i 2020.

Hun setter ekstra pris på elgjaktmulighetene i Finnmark.

Her kan vi oppleve ulike jaktfelt. Jeg har snakket med andre som jakter i faste jaktfelt lenger sør i landet, hvor de år etter år i på samme terreng. Jeg kan tenke meg det er mange fordeler med det også, men jeg synes litt av sjarmen med elgjakta i Finnmark er at du har mulighet til å søke deg til forskjellige felt og at du har mulighet til å se et bredere spekter av naturen og oppleve ulike jaktområder.

Sik-fiske med røtter
Når høsten er over og høstvinteren melder sin ankomst, så er det duket for garnfiske under isen eller «juoŋastit"» som det heter på samisk.

Dette er også gammeldags tradisjonell utmarkshøsting for vinteren som kommer. Man legger garn under isen, og fisker da primært etter sik. På denne tiden er det vanligvis veldig kaldt ute, så siken fryser til is med engang den tas opp. Dette er en veldig kald aktivitet på mange måter, men likevel så utrolig fint å holde på med, sier hun og medgir:
I løpet av et kalenderår er det mange aktiviteter man skal få tid til å gjøre, også er det selvfølgelig mye man rett og slett ikke får tid til å gjøre.

Full klaff på første elgjakt i Øvre-Anarjohka nasjonalpark høsten 2020. Privat

 «Forsker» på napp
Silje pleier også og loggføre vær, vind og forhold.

Det er mitt eget lille forskningsprosjekt. Jeg forsøker å kartlegge om det er en sammenheng mellom vindretning, temperatur, størrelse på vann, bitevillighet på fisk, agntype og så videre. For hvor mange ganger har du ikke hørt påstander som at «nordavind gir dårligst fiske» eller at «du ikke får fisk på minkende måne»? Dette har jeg ville teste ut.

- Hva har du funnet ut så langt?
 

Det finnes ingen fiskegaranti, selv ikke under såkalte perfekte forhold med nymåne, bra vindretning, kanskje litt mildvær, vår og på et vann med mye fisk. Stiv kuling i februar eller knallvær sent på våren, jeg har ikke opplevd noe forskjell. Et annet interessant funn er at i de større vannene så finner man store variasjoner på kvaliteten på fisken, også på de samme fiskeplassene. 

Naturbruken har gjort at det er utenfor stuedøra at hun finner basisen for favorittmaten sin.

Jeg er veldig glad i røyefilet. Den spiser jeg gjerne sammen med litt stekt løk, båtpoteter bakt i ovn og litt rømme. Et annet måltid som er snadder, er selvfølgelig både røkt elg- og reinkjøtt. Det er luksusmat på fjellet og superenkelt å tilberede. Røykakjøtt steker man i smør med potetmos til. Skal det være ekstra luksus, tilsetter man litt matfløte og lar det putre i kjøttet. Ikke så mye som skal til! Men på fjellet prioriterer jeg ikke grønnsaker, smiler hun.

Silje Somby kaller oppveksten i Kautokeino for det beste grunnlaget du kan ha for å bli en allsidig utmarksbruker.

Å vokse opp med nærmest ubegrenset tilgang til naturen har vært et stort privilegium. Det har lært meg å høste fra den – enten det er gjennom jakt, fiske eller bærplukking. Her kan du traske en uke uten å møte folk.

Fangst fra innlandsfiske sommeren 2021 på Finnmarkseiendommen. Privat